Den 5. april lanserte Fellesutvalget for Palestina en rapport om noe de fremstiller som Israels «vannkrig» mot den Palestina-arabiske befolkningen.  Denne rapporten som er ført i pennen av den frivillige organisasjonen Fivas, påstås å være «et bidrag i det internasjonale arbeidet for å styrke palestinerne sin kollektive rett til selvbestemmelse og egen stat.»  Vi tror ikke den er det.  Hele rapporten om Israels «vannkrig» mot palestina arabere er en gjentakelse av en gammel ondskapsfull usannhet om at Israel stjeler vannet fra den arabiske befolkningen i Judea og Samaria.
For dem som måtte være usikre på hvem dette fellesutvalget er, så består det av en koalisjon av frivillige organisasjoner på den ytterste venstresiden i norsk politikk.  Fellesutvalget for Palestina er et sentralt og aktivt medlem av BDS-bevegelsen, boikottaksjonen mot Israel, hvor de samarbeider med sine kolleger og meningsfeller fra mulla Krekar til Vigrid om å ødelegge israelsk økonomi.
I rapporten om Israels påståtte vannkrig mot araberne får vi høre alle de velkjente påstandene om ulovlig okkupasjon, brudd på folkerett og menneskerettigheter som alt sammen konsentreres om infame påstander om at israelerne kanaliserer «palestinsk» vann til seg selv og bruker vannmangel i de palestinske områdene til å svekke folkehelsen og hindre økonomisk og sosial utvikling.  Israelerne påstås å ha bedradd palestinerne ved hjelp av Oslo-avtalene som fremstilles som en «formalisering av et diskriminerende styringssystem.»  Derfor, påstås det, ble «Oslo II-avtalen og dens bestemmelser vedrørende de delte vannkildene … en videreføring og bevaring av Israels eksklusive kontroll over vannressursene. Mangelen på palestinsk suverenitet over deres rettferdige andel av vannressursene betyr en tilstand av permanent usikkerhet med betydelig innvirkning på befolkningens helsesituasjon, økonomiske utvikling, deres jordbruk og matsuverenitet.»
Disse usanne påstandene er i beste fall et forsøk på å snu virkeligheten på hodet.  De palestinske selvstyremyndighetene har hverken manglet muligheter eller ressurser til å forbedre vannforsyningen i de områdene de har ansvaret for.  Problemet er at denne oppgaven har de neglisjert gjennom mer enn 25 år, med det resultat at den tekniske infrastrukturen, forsyningsnettverket, er i ferd med å bryte sammen.  De har ikke tatt seg av sektoren vann og avløp med det resultat at områdene deres og deler av Israel er sterkt berørt av forurensning fra arabiske utslipp fra husholdning og industri som går urenset rett ut i naturen.
Det har ikke manglet penger til dette formålet.  Det har manglet vilje til bruke den enorme bistanden de har mottatt gjennom årene til å modernisere og rehabilitere sitt eget vann- og avløpssystem.
Pengene de skulle ha brukt på bl.a. vannforsyning til sivilbefolkningen, har de i stedet brukt på tre hovedformål:

Korrupsjon og personlig berikelse
Politisk oppvigleri i medier og skoleverk
Terror rettet mot den jødiske staten

Store ressurser er også brukt på den internasjonale boikottaksjonen som Fellesutvalget for Palestina er så ivrig opptatt av.
I utgangspunktet fortjener hverken Fellesutvalget for Palestina eller «rapporten» deres oppmerksomhet.  Men når vi leser at denne oppvisningen i antisemittiske løgner og propaganda mot Israel støttes økonomisk av Regjeringen Solberg, og kanskje ikke ville ha kommet i stand uten velvillig medvirkning fra utenriksministeren og hennes budsjett, finner vi grunn til å reagere.
Er det som er presentert av disse organisasjonene et uttrykk for Regjeringen Solbergs Midtøsten-politikk?  Da må vi spørre hva som var meningen med formuleringen i årets statsbudsjett, side 178 hvor man bl.a. sier at «Det er heller ikke i tråd med norsk politikk å støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen (Boikott, Desinvesteringer og Sanksjoner).  Regjeringen er imot boikott av Israel.» 
Det er grunn til å påpeke at Regjeringen taler med to tunger i en sak som denne.  Denne oppfatningen forsterkes ved at Utenriksdepartementet var representert på høyt nivå ved ambassadør Tor Wennesland som kastet glans over festlighetene da den famøse Fivas-rapporten ble offentliggjort av den norske boikottorganisasjonen.  Vi kan ikke forestille oss annet enn at arrangementet svarte til departementets forventninger.  De bevilger jo millionbeløp til formålet, vel vitende om hva resultatet ville bli.  Vi kan bare gjenta hva vi har sagt og skrevet mange ganger: Det er i stor grad norske myndigheter som bidrar til å holde antisemittismen levende i Norge.

Source: Artikler publisert på nettsidene til Senter mot antisemittisme